
DEN PERSONTILPASSEDE REVOLUSJON
En podcast som utforsker fremtidens medisinske behandling for norske pasienter.
Klikk her for å motta mail når vi lanserer nye episoder!
Medvirkende

Overlege og gruppeleder på avdeling for patologi og Institutt for Kreftforskning på Oslo universitetssykehus. Hun leder også InPred som står for «Infrastruktur for Presisjonsdiagnostikk innen kreft», som skal bygge opp molekylær testkapasitet for pasienter over hele Norge.

Hege Russnes
Episode 1: Genene avslører kreftsvulstens hemmeligheter
Utviklingen i behandling og diagnostisering går hånd i hånd. Ved å identifisere mutasjoner i kreften gjennom gensekvensering kan man få en bedre forståelse av sykdommen og i mange tilfeller finne mutasjoner som kan behandles med målrettede legemidler. Foreløpig er en bred genetisk kartlegging av kreften forbeholdt de få. En mer direkte metode kalles funksjonell presisjonsmedisin og handler om å dyrke frem pasientens kreftceller utenfor kroppen og tilsette legemidler for å finne det som mest effektivt dreper kreftcellene.

Kreftforsker og leder en forskergruppe på Institutt for kreftforskning på Oslo universitetssykehus. Forskergruppen arbeider med presisjonsmedisin innen behandling av kronisk lymfatisk leukemi (KLL) - den vanligste leukemisykdommen.

Sigrid Skånland

Leder Kjernefasilitet for mikromatrise og sekvenseringsteknologi på Institutt for Kreftforskning, Oslo universitetssykehus.

Leonardo Meza-Zepeda

Professor, kreftoverlege på Oslo universitetssykehus og leder for Impress-studien. Dette er en nasjonal studie der pasienter med langtkommen, ikke-kurerbar kreft får mulighet til å prøve ut godkjent presisjonsmedisin på nye indikasjoner basert på molekylære endringer i kreftsvulsten.

Åslaug Helland
Episode 2: Geniale gener
Den medisinske historien er en fascinerende reise. Den består av mange små steg, men noen fremskritt representerer veiskiller som fortjener å kalles en revolusjon: Oppdagelsen av røntgen, Penicillinet, insulin, statiner og utviklingen av vaksiner er bare noen av gjennombruddene. Nå står vi foran en ny revolusjon. Det er en revolusjon muliggjort av to sterke drivere: Genomikk og IT- teknologi. Kunnskapen om genene våre koblet med IT-teknologi gjør det mulig å behandle og tolke enorme mengder data. Det baner vei for medisinske fremskritt verden aldri før har sett.
Medvirkende


En av Norges fremste eksperter på genetikk. I 2002 ble han utnevnt til professor i medisinsk genetikk ved Oslo universitetssykehus og i 2009 fikk han stillingen som avdelingsleder for medisinsk genetikk ved Klinikk for laboratoriemedisin ved Oslo universitetssykehus.
Forfatter av boka "Dine geniale gener".
Dag Undlien
Medvirkende

Professor, kreftoverlege på Oslo universitetssykehus og leder for Impress-studien. Dette er en nasjonal studie der pasienter med langtkommen, ikke-kurerbar kreft får mulighet til å prøve ut godkjent presisjonsmedisin på nye indikasjoner basert på molekylære endringer i kreftsvulsten.

Åslaug Helland

Kreftforsker og leder en forskergruppe på institutt for kreftforskning på Oslo universitetssykehus. Forskergruppen arbeider med presisjonsmedisin innen behandling av kronisk lymfatisk leukemi (KLL) - den vanligste leukemisykdommen.

Sigrid Skånland
Episode 3: Målrettet behandling angriper kreftens genetiske drivere
I kreftbehandlingen kommer det stadig flere nye behandlingsmetoder rettet inn mot konsekvensen av bestemte genetiske endringer i kreftsvulsten. Vi ser på to slike behandlingsprinsipper som retter seg mot drivermutasjoner i kreftcellene. Småmolekylære legemidler som tyrosinkinasehemmere og PARP-hemmere. De er små nok til å komme lett inn i kreftcellene. Et annet behandlingsprinsipp er antistoffer som målrettet frakter cellegift eller stråling direkte til kreftcellene. Det åpner seg dessuten muligheter for pasienter som har brukt opp alle behandlingsmulighetene til å delta i studien Impress Norway der persontilpasset medisin brukes utenfor indikasjonsområdet.

Professor og kreftoverlege på Drammen sykehus

Odd Terje Brustugun
Medvirkende
Episode 4: Kroppens eget immunsystem bekjemper kreften
T-celler er hvite blodceller som er avgjørende for immunsystemet. Deres oppgave er å finne og ødelegge fremmede elementer i kroppen - også kjent som antigener. T-cellene er flinke til å håndtere fremmedelementer som et forkjølelsevirus virus eller bakterier. Men kreft er en annen historie. Kreftceller er nemlig flinke til å gjemme seg - de er ulv i fåreklær. Immunterapi aktiverer kroppens eget immunforsvar til å finne og ødelegge kreftcellene og har befestet seg som en sentral behandlingsstrategi innen metastatisk kreft for et stadig økende antall krefttyper. Immunterapi brukes også i økende grad i tidligere behandlingslinjer der kurasjon er målet.

Professor og kreftoverlege på Drammen sykehus

Odd Terje Brustugun

Han har en doktorgrad i kreftimmunologi og er medisinsk fagsjef innen onkologi i legemiddelselskapet Bristol Myers Squibb.

Ali Areffard
Medvirkende
Episode 5: CAR-T - Dine egne T-celler blir omgjort til en behandling
CAR T-celleterapi er en ny behandling som genetisk modifiserer T-cellene - en type immunceller - slik at de klarer å gjenkjenne og drepe kreftceller. Så langt har Beslutningsforum kun innført behandlingen for akutt lymfoblastisk leukemi av barn og unge under 25 år. Dette er den vanligste formen for leukemi og er den vanligste kreftformen hos barn. Men nå er det to studier i gang gang på Oslo Myelomatosesenter for behandling av personer med benmargskreft.

Leder Oslo Myelomatosesenter og er overlege på avdeling for blodsykdommer på Oslo universitetssykehus.

Fredrik Schjesvold

Kreftlege og leder for lymfomseksjonen ved Oslo universitetssykehus.

Jon Riise

Har en doktorgrad i molekylærbiologi og er spesialrådgiver i Kreftforeningen.

Sigrid Bratlie
Medvirkende
Kommer snart
...

Episode 6: Genterapi - En kur for arvelige sykdommer?
Mange sykdommer skyldes en DNA-mutasjon og pasienter kan derfor bli kurert ved å korrigere mutasjonen. Genterapi er en måte å behandle kroppens arvestoff - DNA - for å styre produksjonen av proteiner. Genterapi kan derfor reparere gener som ikke fungerer, som fungerer på gal måte eller vi kan tilføre viktige gener som av ulike grunner ikke eksisterer hos de som er syke. Vi ser også på CRISPR teknologien og mulighetene den representerer. Emmanuelle Charpentier og Jennifer A. Doudna ble tildelt nobelprisen i kjemi 2020 for deres banebrytende arbeid med CRISPR.
Medvirkende

Kommer snart
...
Episode 7: HardTalk - Hvorfor kommer revolusjonen så sent til norske pasienter?
I årene som kommer vil stadig flere avanserte og kostbare legemidler få markedsførings- godkjenning av det europeiske legemiddelbyrået EMA. Men vil Beslutningsforum innføre disse og hvor lang tid kommer det i så fall til å ta? Hvorfor er betalingsvilligheten for nye behandlingsmetoder lavere hos norske myndigheter enn for eksempel hos myndighetene i Danmark, England og Sverige. Og hva kan gjøres for at norske pasienter skal få raskere tilgang til nye legemidler? Dette er problemstillinger som denne podcasten vil belyse.
Evalueringen av Nye metoder slår fast at det er en bred enighet om at vi skal ha et prioriteringssystem, men samtidig slår evalueringsrapporten fast at det er en “...klar tendens til at Norge bruker lengre tid enn Danmark, England og Sverige på innføring av nye legemidler.” Evalueringen peker på flere årsaker. For det første er Norge kjent for å legge sterk vekt på å presse prisene slik at øvrige legemiddelpolitiske mål om rask tilgang og tilrettelegging for innovasjon vektes ned. Evalueringen slår fast at mange legemidler som avvises av Beslutningsforum ved første gangs behandling, kommer opp til ny behandling på basis av nytt pristilbud. Slike «omkamper» kan spenne over lang tid inntil man i mange tilfeller fatter en beslutning om innføring. Nærmere 100 refusjonssøknader har blitt behandlet to eller flere ganger. En annen forklaring er at Statens legemiddelverk i en del tilfeller bruker lang tid på metodevurderingene. Samtidig sier evalueringen at “… mange nye legemidler er svært høyt priset, slik at de – til tross for at hver av dem isolert sett kan være rettet mot små pasientpopulasjoner – samlet kan medføre svært store budsjettvirkninger, noe som i sin tur kan fortrenge andre viktige behandlingstilbud.”