DEN PERSONTILPASSEDE REVOLUSJON

En podcast som utforsker fremtidens medisinske behandling for norske pasienter.

Klikk her for å motta mail når vi lanserer nye episoder! 

Apple_Podcast_Icon.png
 
 
Produsert av:

Takk til våre hovedsponsorer som har gjort denne serien mulig:

Medvirkende

Hege4_edited.jpg

Overlege og gruppeleder på avdeling for patologi og Institutt for Kreftforskning på Oslo universitetssykehus. Hun leder også  InPred som står for «Infrastruktur for Presisjonsdiagnostikk innen kreft», som skal bygge opp molekylær testkapasitet for pasienter over hele Norge.

Hege4_edited.jpg

Hege Russnes

Episode 1: Genene avslører kreftsvulstens hemmeligheter

Utviklingen i behandling og diagnostisering går hånd i hånd. Ved å identifisere mutasjoner i kreften gjennom gensekvensering kan man få en bedre forståelse av sykdommen og i mange tilfeller finne mutasjoner som kan behandles med målrettede legemidler. Foreløpig er en bred genetisk kartlegging av kreften forbeholdt de få. En mer direkte metode kalles funksjonell presisjonsmedisin og handler om å dyrke frem pasientens kreftceller utenfor kroppen og tilsette legemidler for å finne det som mest effektivt dreper kreftcellene. 

Sigrid1_edited.jpg

Kreftforsker og leder en forskergruppe på Institutt for kreftforskning på Oslo universitetssykehus.  Forskergruppen arbeider med presisjonsmedisin innen behandling av kronisk lymfatisk leukemi (KLL) - den vanligste leukemisykdommen.

Sigrid1_edited.jpg

Sigrid Skånland

Leonardo2_edited.jpg

Leder Kjernefasilitet for mikromatrise og sekvenseringsteknologi på Institutt for Kreftforskning, Oslo universitetssykehus. 

Leonardo2_edited.jpg

Leonardo Meza-Zepeda

Åslaug1_edited.jpg

Professor, kreftoverlege på Oslo universitetssykehus og leder for Impress-studien. Dette er en nasjonal studie der pasienter med langtkommen, ikke-kurerbar kreft får mulighet til å prøve ut godkjent presisjonsmedisin på nye indikasjoner basert på molekylære endringer i kreftsvulsten.

Åslaug1_edited.jpg

Åslaug Helland

Episode 2: Geniale gener

Den medisinske historien er en fascinerende reise. Den består av mange små steg, men noen fremskritt representerer veiskiller som fortjener å kalles en revolusjon: Oppdagelsen av røntgen, penicillinet, insulin, statiner og utviklingen av vaksiner er bare noen av gjennombruddene. Nå står vi foran en ny revolusjon. Det er en revolusjon muliggjort av to sterke drivere: Genomikk og IT- teknologi. Kunnskapen om genene våre koblet med IT-teknologi  gjør det mulig å behandle og tolke enorme mengder data. Det baner vei for medisinske fremskritt verden aldri før har sett.

Medvirkende

Dag uten lower third.JPG
Dag uten lower third.JPG

En av Norges fremste eksperter på genetikk. I 2002 ble han utnevnt til professor i medisinsk genetikk ved Oslo universitetssykehus og i 2009 fikk han stillingen som avdelingsleder for medisinsk genetikk ved Klinikk for laboratoriemedisin ved Oslo universitetssykehus.

Forfatter av  boka "Dine geniale gener".

Dag Undlien

Medvirkende

Åslaug1_edited.jpg

Professor, kreftoverlege på Oslo universitetssykehus og leder for Impress-studien. Dette er en nasjonal studie der pasienter med langtkommen, ikke-kurerbar kreft får mulighet til å prøve ut godkjent presisjonsmedisin på nye indikasjoner basert på molekylære endringer i kreftsvulsten.

Åslaug1_edited.jpg

Åslaug Helland

Sigrid1_edited.jpg

Kreftforsker og leder en forskergruppe på institutt for kreftforskning på Oslo universitetssykehus. Forskergruppen arbeider med presisjonsmedisin innen behandling av kronisk lymfatisk leukemi (KLL) - den vanligste leukemisykdommen.

Sigrid1_edited.jpg

Sigrid Skånland

Episode 3: Målrettet behandling angriper kreftens genetiske drivere

I kreftbehandlingen kommer det stadig flere nye behandlingsmetoder rettet inn mot konsekvensen av bestemte genetiske endringer i kreftsvulsten. Vi ser på to slike behandlingsprinsipper som retter seg mot drivermutasjoner i kreftcellene. Småmolekylære legemidler som tyrosinkinasehemmere og PARP-hemmere. De er små nok til å komme lett inn i kreftcellene.

 

Et annet behandlingsprinsipp er antistoffer som målrettet frakter cellegift eller stråling direkte til kreftcellene. Det åpner seg dessuten muligheter for pasienter som har brukt opp alle behandlingsmulighetene til å delta i studien Impress Norway der persontilpasset medisin brukes utenfor indikasjonsområdet.

880__Hans_Anderssen_Odd_Terje_Brustugun-e155722.original.png

Professor og kreftoverlege på Drammen sykehus

880__Hans_Anderssen_Odd_Terje_Brustugun-e155722.original.png

Odd Terje Brustugun

Medvirkende

Episode 4: Kroppens eget immunsystem bekjemper kreften

T-celler er hvite blodceller som er avgjørende for immunsystemet. Deres oppgave er å finne og ødelegge fremmede elementer i kroppen - også kjent som antigener. T-cellene er flinke til å håndtere fremmedelementer som et forkjølelsevirus virus eller bakterier. Men kreft er en annen historie. Kreftceller er nemlig flinke til å gjemme seg - de er ulv i fåreklær. Immunterapi aktiverer kroppens eget immunforsvar til å finne og ødelegge kreftcellene og har befestet seg som en sentral behandlingsstrategi innen metastatisk kreft for et stadig økende antall krefttyper. Immunterapi brukes også i økende grad i tidligere behandlingslinjer der kurasjon er målet.

880__Hans_Anderssen_Odd_Terje_Brustugun-e155722.original.png

Professor og kreftoverlege på Drammen sykehus

880__Hans_Anderssen_Odd_Terje_Brustugun-e155722.original.png

Odd Terje Brustugun

ali-arrefard_bilde.original.jpg

Han har en doktorgrad i kreftimmunologi og er medisinsk fagsjef innen onkologi i legemiddelselskapet Bristol Myers Squibb.

ali-arrefard_bilde.original.jpg

Ali Areffard

Medvirkende

Episode 5: CAR-T - Dine egne T-celler blir omgjort til en behandling

CAR T-celleterapi er en ny behandling som genetisk modifiserer T-cellene  - en type immunceller - slik at de klarer å gjenkjenne og drepe kreftceller. Så langt har Beslutningsforum kun innført behandlingen for akutt lymfoblastisk leukemi av barn og unge under 25 år. Dette er den vanligste formen for leukemi og er den vanligste kreftformen hos barn. Men nå er det to studier i gang gang på Oslo Myelomatosesenter for behandling av personer med benmargskreft.

Fredrik_Schjesvold.original.jpg

Leder Oslo Myelomatosesenter og er overlege på avdeling for blodsykdommer på Oslo universitetssykehus.

Fredrik_Schjesvold.original.jpg

Fredrik Schjesvold

1517230630133.jpg

Kreftlege og leder for lymfomseksjonen ved Oslo universitetssykehus.

1517230630133.jpg

Jon Riise

sigrid brattlie.png

Har en doktorgrad i molekylærbiologi og er spesialrådgiver i Kreftforeningen.

sigrid brattlie.png

Sigrid Bratlie

 

Medvirkende

Episode 6: Genterapi - En kur for arvelige sykdommer?

Genterapi er et revolusjonerende vitenskapsfelt som har potensial til å forandre liv. Det presenterer dette store spørsmålet: Hva om vi kunne behandle det som forårsaker en sykdom i stedet for bare symptomene? Og hva om denne behandlingen bare trengs å gis en gang og ikke daglig resten av livet?

Genterapi er i ferd med å bryte gjennom i helsevesenet - tre  er allerede i bruk i Norge - og mange er på vei. For pasienter med sjeldne sykdommer kan betydningen være enorm.

 

Vi snakker med Asbjørg Stray-Pedersen, overlege på Nyfødtscreeningen og leder i Norsk forening for medisinsk genetikk. Nyfødtscreeningen på Oslo universitetssykehus spiller en avgjørende rolle i å oppdage genfeil hos nyfødte. Vi snakker også med Sigrid Brattlie, hun er spesialrådgiver i kreftforeningen og har en Doktorgrad i molekylærbiologi. Hun har også skrevet boken Fremtidsmennesket og Dag Undlien professor i medisinsk genetikk.

Dag uten lower third.JPG
Dag uten lower third.JPG

En av Norges fremste eksperter på genetikk. I 2002 ble han utnevnt til professor i medisinsk genetikk ved Oslo universitetssykehus og i 2009 fikk han stillingen som avdelingsleder for medisinsk genetikk ved Klinikk for laboratoriemedisin ved Oslo universitetssykehus.

Forfatter av  boka "Dine geniale gener".

Dag Undlien

sigrid brattlie.png

Har en doktorgrad i molekylærbiologi og er spesialrådgiver i Kreftforeningen.

 Hun har også skrevet boken Fremtidsmennesket.

sigrid brattlie.png

Sigrid Bratlie

Asbjørg (1).png
Asbjørg (1).png

Overlege på Nyfødtscreeningen og leder i Norsk forening for medisinsk genetikk. Nyfødtscreeningen på Oslo universitetssykehus spiller en avgjørende rolle i å oppdage genfeil hos nyfødte.

Asbjørg Stray-Pedersen

Medvirkende

Blue Profile

Kommer snart

...

Episode 7: HardTalk - Hvorfor kommer revolusjonen så sent til norske pasienter?

I årene som kommer vil stadig flere avanserte og kostbare legemidler få markedsførings- godkjenning av det europeiske legemiddelbyrået EMA. Men vil Beslutningsforum innføre disse og hvor lang tid kommer det i så fall til å ta? Hvorfor er betalingsvilligheten for nye behandlingsmetoder lavere hos norske myndigheter enn for eksempel hos myndighetene i Danmark, England og Sverige. Og hva kan gjøres for at norske pasienter skal få raskere tilgang til nye legemidler? Dette er problemstillinger som denne podcasten vil belyse.  


Evalueringen av Nye metoder slår fast at det er en bred enighet om at vi skal ha et prioriteringssystem, men samtidig slår evalueringsrapporten fast at det er en “...klar tendens til at Norge bruker lengre tid enn Danmark, England og Sverige på innføring av nye legemidler.” Evalueringen peker på flere årsaker. For det første er Norge kjent for å legge sterk vekt på å presse prisene slik at øvrige legemiddelpolitiske mål om rask tilgang og tilrettelegging for innovasjon vektes ned. Evalueringen slår fast at mange legemidler som avvises av Beslutningsforum ved første gangs behandling, kommer opp til ny behandling på basis av nytt pristilbud. Slike «omkamper» kan spenne over lang tid inntil man i mange tilfeller fatter en beslutning om innføring. Nærmere 100 refusjonssøknader har blitt behandlet to eller flere ganger. En annen forklaring er at Statens legemiddelverk i en del tilfeller bruker lang tid på metodevurderingene. Samtidig sier evalueringen at “… mange nye legemidler er svært høyt priset, slik at de – til tross for at hver av dem isolert sett kan være rettet mot små pasientpopulasjoner – samlet kan medføre svært store budsjettvirkninger, noe som i sin tur kan fortrenge andre viktige behandlingstilbud.” 

MI-PD1-0041-NO (2).png